Bjørn Sverre Birkeland vokste opp både i og med musikk, og med en far som var musiker, og en sjeldent begavet pianist. Han stod på scenen med sin far, Sverre Birkeland, allerede når han var 7 år gammel. Riktignok livnærte faren seg som økonom og revisor, men det var i denne sterke relasjonen Bjørn Sverre lærte seg å leke med toner og bli glad i musikk. Sverre Birkeland døde forøvrig i 1980 når Bjørn Sverre var 16 år gammel. Denne brutte, men sterke og bærekraftige relasjonen har preget Bjørn Sverre voldsomt gjennom livet, både som menneske og musiker. Han leverte en sterk låt, «Elsk», i sin første soloplate, som nettopp omhandler denne relasjonen, og en av sine siste møter ved sykesengen hos sin kreftssyke far, som han virkelig elsket høyt og var høyt elsket av.

På 80-tallet var han frontfigur i rockegruppene Codex og Quo Vadis, i tillegg til at han akkompagnerte andre nasjonale musikkstorheter og laget flere låter andre kjente musikere brukte.

I 1985 innledet han et musikalsk samarbeid med Bernt Michael Kallevik, som varte over flere år. De var grunnstammen i både Codex og Quo Vadis. De skrev både musikk og tekster til repertoaret, mens «de herjet rundt» på Vestlandet.

For Bjørn Sverre var målet å kunne leve av musikken, hvilket han til tider også gjorde. Han hadde gode tekster, låter, publikum og spillejobber. Ting lå til rette, men det hele tok brått slutt i 1988.

Fram til 2005 var han borte fra den musikalske arena. «Det var ikke musikk inne i meg lenger. Jeg var musikalsk død», har han selv uttalt.

Men i 2004 var Bjørn Sverre Birkeland i Largo studio, for å ta opp noen gamle låter. Da var det nettopp Bernt Michael Kallevik som var med ham, sammen med eier av studioet, Thorbjørn Kittelsen. Mellom opptakene kom det inn andre musikere, som etter hvert ønsket å være med, og som syns det de gjorde var så bra at de anmodet dem sterkt om å gi dette ut.

Bjørn Sverre Birkeland bestemte seg for å forsøke, og for å gjøre en lengre historie kort, fikk han platekontrakt med MUDI.

CD'en «Det du aldri sa» ble utgitt i 2005 av MUDI, etter 18 mnd jobbing i Largo studio. Denne plata fikk en fin mottakelse, og habile kritikker i media. Selv om det er en soloplate har Kallevik satt sitt preg på denne plata, med flere tekster og melodier, i tillegg til hans egne.

I 2009 kom andre soloplate, «I meg trår vinden». På denne plata er de aller fleste låtene og tekstene signert ham selv, selv om Kallevik er med som tekstforfatter og låtskriver på et par av dem.

I 12 måneder arbeidet Birkeland svært tett med produsent Harry Bjørn Bystrøm på denne produksjonen. Bystrøm var tidligere kjent som trommeslager for«Salt og Pepper Band», som blant annet bidro til å gjøre Marius Müller til en folkekjær musiker og artist.   

Harry Bjørn Bystrøm døde av kreft, like før plata var ferdig. Det var et voldsomt slag for Bjørn Sverre Birkeland, fordi det var utviklet et svært spesielt vennskap mellom dem. Dagen før begravelsen tok han og Iver Kleive opp den siste låten på plata, salmen «Nåde», som han selv har skrevet tekst til, og som han har komponert sammen med nettopp Iver Kleive.

«Harry Bjørn døde like før CD-utgivelsen, men for meg lever han fortsatt i musikken min, og det kommer han for alltid til å gjøre», uttalte Bjørn Sverre Birkeland ved utgivelsen av CD'en «I meg trår vinden», der han har dedikert låten «Mot ein himmel», til sin gode venn.

Harry Bjørn Bystrøm satte virkelig sitt preg på utgivelsen, og noe av det siste han gjorde, ironisk nok, var å spille trommer på låten «Takk for i kveld».

 

 

 

 

Bjørn Sverre Birkeland og "Beat for Beat-bandet" 2007. Markering av Rjukan, 100 år. Over 3000 mennesker møtte opp i Tveitoparken.

 

 

 

 

 

Bjørn Sverre Birkeland og Christer Aasheim